I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %.
Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen.
I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.
God fornøyelse!
00:00 Intro
01:18 Fra avfallsbransjen til matredding
04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen
06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe
08:25 Klimaargument eller økonomiargument?
13:13 Hva har endret seg på 10 år?
19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden
23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet
27:51 Dagligvare og serveringsbransjen
28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss
29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?
32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi
34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter
40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy
44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger
50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent
52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 2027
59:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring
01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn
01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering
01:32:33 Avslutning og oppfordring
