Suksess i bistand hindrer grådighet

"Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det. Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette." (5. Mos. 24,21-22)

Gud ga et lignende påbud om kornhøsten. Da skulle de heller ikke plukke alt. Det som lå igjen på bakken eller langs kantene, var til innflyttere og fattige, kan vi lese (3. Mos. 19,9-10). At det kunne være mer enn nok for den som hadde lite og utgjøre en stor forskjell, kan vi lese om i Ruts bok. Men hva har det å si oss i dag?

Det ene er et element som har vist seg igjen og igjen å være avgjørende for at mennesker med få muligheter, får hjelp på en måte som ikke er ødeleggende for dem. Og det er at den fremmede og den fattige selv må gjøre en innsats! De får ikke alt rett i hendene. Det gir verdighet om situasjonen ellers er stusselig.

Det andre elementet er at det hindrer eller begrenser grådighet og stolthet hos den som har mye. I stedet for å karre til seg mest mulig, oppfordres det til å være raus. Alt dette trenger både fattige og rike, også i dag.

La oss ta med oss disse ordene her i dag. Og påminnelsen om at vi, ved å være rause med det som vi rår over, så hjelper vi ikke bare andre i deres nød, men vi hindrer altså grådighet og stolthet hos oss. Men la oss også bruke visdom og klokskap når vi hjelper andre, så det blir på en måte som gir de verdighet.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.