La meg spørre deg om noe helt direkte.
Tenk på teamet ditt og de folka du har rundt deg nå.
Er det noen der som har sluttet å komme med forslag i møter? Er det noen som er fysisk til stede, men egentlig ikke helt der? Som sier ja med munnen, men nei med kroppsspråket?
Sannsynligvis kjenner du en eller annen versjon av det her.
Og det koster deg mye mer enn du tror. For det er ikke bare tapte resultater, ikke bare folk som til slutt slutter, men det er tre regninger som du kanskje betaler uten å vite det.
Den første er det jeg kaller kulturkostnaden.
Det starter med småting. En ubesvart melding, en spydig kommentar, et møte der noen blir kjørt over. Og plutselig holder alle kortene tett til brystet. For informasjon er makt, og deling er risiko.
Jeg jobbet en gang med et team med åtte dyktige og dedikerte folk. Prosjektene ble alltid én sprint for mye. Problemene hopet seg opp, og møtene endte i sånne småstikk til hverandre. Og lederen skjønte ingenting: «Vi har jo kompetansen og vi har evnen.»
Så stilte jeg ett spørsmål i møtet med dem: «Hva er det dere ikke sier høyt her?»
Lang stillhet.
Så sa en av dem, en seniorutvikler: «Jeg deler ikke hva jeg egentlig tenker, for jeg vet at det kommer til å bli brukt mot meg senere.»
En annen nikket og sa: «Jeg lar være å dele alt jeg har lyst til å dele, for jeg har lært at det er tryggere å holde tett.»
En tredje: «Jeg sier jo ja i møtene, men jeg gjør det jeg selv mener er riktig etterpå, for ingen vil diskutere uansett.»
De møttes altså hverandre hver uke. Men ingen av dem hørte hverandre på ordentlig.
Det er den første regningen.
Den andre er det jeg kaller motivasjonskostnaden.
Morten hadde jobbet i samme selskap i ti år. Han var den du ringte når det brant, og han tok tak i det hver gang. Men så sluttet han på dagen, uten ny jobb å gå til.
Lederen var sjokkert: «Men Morten, du er så viktig for oss.»
Og da svarte Morten: «I ti år har jeg kommet til deg med ideer, med bekymringer, med forslag. Og hver gang har du nikket og sagt takk for innspillet, så har ingenting skjedd. Jeg har sluttet å føle at jeg betydde noe for mange år siden. Jeg ble her bare fordi jeg håpet at du skulle endre deg. Det gjorde du ikke.»
Den tredje regningen er kanskje den dyreste. Resultatkostnaden.
En leder jeg jobbet med var i ferd med å gi bort en aksjeopsjon verdt 2,8 millioner kroner for å skape eierskap. Jeg stilte ham ett enkelt spørsmål: «Har du spurt dem?»
«Nei, jeg antar at aksjer gir eierskap», sa han.
Så tok jeg en samtale med hver av nøkkelmedarbeiderne, og vi stilte ett spørsmål: «Hva trenger du for å føle eierskap?»
Ikke én av dem nevnte aksjer.
De nevnte å bli involvert i beslutninger — og da blir beslutningene bedre. De nevnte å bli hørt når de hadde bekymringer — da får de tillit og tilhørighet. Og de ønsket å forstå hvorfor ting ble bestemt, og dermed være en del av det.
Lederen sparte 2,8 millioner kroner. Ved å lytte.
Nå har jeg nevnt tre dyre priser.
Hvilken av disse tre betaler du akkurat nå?
I morgen forteller jeg deg om Arvid, og det han oppdaget da han prøvde noe han aldri hadde gjort. Og det endret alt.
Jeg har forberedt noe veldig fint til deg. Jeg gleder meg skikkelig til du plukker det opp.
Masse kjærlighet,
Peter
P.S. Alt dette går jeg mye dypere inn i den nye boka mi, «Lederen alle vil følge».
Nå får du den med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser:
1. møt lederne live og
2. få kurset som har vært deres lille hemmelighet gjennom disse årene.
Begge deler gratis.
Bestill her: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po01
