Ting begynner faktisk å falle litt på plass. Og av en eller annen grunn skremmer det meg.
I denne episoden prøver jeg å forstå hvorfor jeg går og venter på at noe skal gå galt når livet egentlig går ganske bra. Hvorfor ro kan føles mer utrygt enn kaos, hvordan jeg kan ende opp med å selvsabotere bare for å få den smellen jeg allerede går og venter på – og hvorfor det er så vanskelig for meg å tro at en god dag bare kan etterfølges av… en helt vanlig dag.
Underveis ender jeg opp et sted jeg ikke hadde forventet da jeg startet opptaket. Om det å begynne å like livet igjen, tiden jeg føler jeg har mistet, og hvordan fortiden kanskje kan få være med meg uten at den trenger å bestemme hvor jeg skal videre.
Podden och tillhörande omslagsbild på den här sidan tillhör
André Otterstad. Innehållet i podden är skapat av André Otterstad och inte av,
eller tillsammans med, Poddtoppen.