Unni Wilhelmsen i Turnébussen: 30 år på veien, kosestrømper og kinderegg-publikum

Gunnar og Max er tilbake i den gamle Dodge-vanen for en ny runde med turnéprat, kaos og kjærlighet til livet på veien. Denne gangen starter turen som vanlig med litt logistikkstress (og et batteri som takker for seg) før kursen settes opp mot Holmenkollen – der dagens passasjer venter: Unni Wilhelmsen.

Unni feirer 30-årsjubileum som artist, og i bussen deler hun åpent om alt fra å være “doldis” med låtskrivinga (helt til hun hadde vunnet Spellemann), til de første årene med studentkroer, feilbookinger og vinterturné i Finnmark. Vi får også historien om hvordan hun lærte seg å synge på Rikshospitalet (!), om livet som soloartist, og hvordan hun fortsatt spiller konserter nesten hele tiden – både solo og i andre prosjekter som f,eks DiDerre

Det blir prat om turnélivets små og store prøvelser: elendige event-giger, lyd som ikke funker, “du må stemme mellom hver låt”-publikum, og hvorfor Norge faktisk kan være et av de vanskeligste landene å spille festival i. Og så får du Unnis egen oppskrift på den perfekte konsertopplevelsen: stille når hun synger, jubel mellom låtene – og latter når hun prøver å være morsom.

En varm, morsom og ærlig episode med ei artiststemme som har stått støtt i tre tiår – og som fortsatt elsker veien, selv med titanskiver i ryggen og kosestrømper i bag’en. 🚐🎶

Podden och tillhörande omslagsbild på den här sidan tillhör Let there be pod. Innehållet i podden är skapat av Let there be pod och inte av, eller tillsammans med, Poddtoppen.