133. Er det i det hele tatt mulig å endre seg?

Vi fikk et ganske frustrert leserbrev fra en mann som har en kone som spiser selvhjelpsbøker til fxokos, lunsj og middag.  Hans hjertesukk: 

«Jeg er så lei av selvhjelps-tåkeprat om å tenke positivt. Er det ikke egentlig bare sånn at vi er biologiske roboter som gjentar de samme feilene helt til vi dør?»

Og svaret vårt? Det er delt - men hvis du fortsetter på autopilot, så er du akkurat det: en biologisk robot. Svaret er sjelden ja/nei - men det ligger i grenselandet mellom nevrobiologi og psykologi.

Du tenker ikke nye tanker, du husker egentlig bare. Valgene dine i dag er ofte bare emosjonelle ekko fra barndommen din eller ting som skjedde for ti år siden. Framtiden din er ingenting annet enn fortiden din i forkledning – helt til du tør å bryte loopen.

I dag ser på noen sannhetene om menneskesinnet:

• Identitet som en transe: Det du kaller «meg», er ofte bare nervesystemets mest innøvde autopilot. Du er ikke sånn, du praktiserer å være sånn.

• Egoets nødbrems: Hvordan hjernen din lyver og bruker «sunn fornuft» som en unnskyldning for at du skal slippe å ta den praten eller risikere å drite deg ut.

• Skyggen du ignorerer: Hvorfor det du nekter å eie (som ditt eget sinne eller din egen kraft), til slutt blir guden du tjener i det skjulte.

   

Du kan ikke føle eller tenke deg frem til endring. Du må faktisk gjøre noe annerledes før følelsene i det hele tatt får lov til å flytte på seg.

En ærlig, usminket og frigjørende episode om å ta herredømmet over eget nervesystem - og hvordan alt starter med å være bevisst og huske dette: 

«Det du nekter å eie, vil til slutt eie deg»