Tillit er et fantastisk ord og de fleste av oss vil gjerne ha det. Men etter verdensdagen har jeg reflektert over: Er vi like villige til å gi det?

Hva eller hvem i ditt liv krever tillit av deg akkurat nå? Der du ikke helt har hverken garantier eller kontroll på resultatet, men tillit står det som en åpen dør likevel?

Dagens episode er spilt inn i solnedgangen på Oterøya i Larvik. her reflekterte jeg litt etter at jeg hadde foredrag for 500 barn og voksne under verdensdagen med temaet tillit. Og det har vært så enormt mye bra der ute nå som tar for seg både tillit i vennskap og hvordan hver handling teller.

Derfor ville jeg velge et litt annet perspektiv. Reflektere litt rundt hva tillit egentlig gir oss, når vi våger å gå all inn, og kanskje til og med gir litt slipp på kontrollen.

Er du i kreativt skaper modus, eller i influensermodus? ( For det er en forskjell)

Det kan nemlig være en forskjell. Mange formidlere, coacher og selvsatsere kjenner at det koster å vise frem noe som er vårt eget. Som kommer fra det dypeste i oss, uten at det har blitt verifisert gjennom andre først.

Og det som startet med en kreativ x-faktor kan fort blir utvannet dersom vi tenker som kalkulerte influensere der målet er å nå ut. For DER endrer retningen seg.

Der du startet med å skape fra noe, skaper du plutselig til noe. Det jeg vet mange gjør er at de starter som formidlere, eller kreative skaper, og så blir de coachet av mennesker som enten er store bedriftseiere, eller influensere som lever av å være på nett. Det er en forskjell, for mange av oss lever ikke av å være på nett, vi lever av det vi presterer i et rom, gjerne sammen med andre mennesker. Her i denne fysiske verden. Og hvis det skal inn i malen til en som eier en stor bedrift, eller lever av å være på nett kan det fort sette oss inn i en kamp vi egentlig ikke vil spille.

Jeg har valgt å også legge ved en video der jeg demonstrerer hvordan jeg selv velger tillit i skaperkraft. Under ser du en video der jeg bare starter, uten en plan, men meg en bakgrunnsmusikk der jeg opplever flyt, og har tillit til at noe oppstår. Og det jeg liker spesielt godt . Noen ganger selv uten en plan, men det kan oppstå noe jeg kan bruke senere.

Hensikten ved å legge ved denne videoen er for å vise at vi kan lene oss inn i oss selv, for vi outsourser alt vi har til AI eller andre menneskers maler. Kan vi ha en tillit til vår egen kraft?

Og når vi opplever den se at andre har tilgang på det samme? Kan vi bidra med å hente ut den hos hverandre? Oppmuntre til å stole på det, slik at vi alle føler oss litt ekstra levende og støttet?

* Når vet du at du kan vise tillit til livet?

* Når strømmer din kreativitet litt ekstra? Hvor er du da? Er det med musikk, bevegelse? Andre mennesker?

* Hva har livet lært deg om tillit uavhengig av resultat?

Nb: Denne episoden kunne selvsagt vært helt annerledes. Tillit handler om mye mer enn det jeg tar opp her, og foredraget mot ungommene handler selvsagt aller mest om å være en som andre også kan lene seg på, og hva som sikrer det. Men akkurat dette i denne episoden er det som jeg mener blir litt usnakket i den sammenheng.

For det gjelder oss alle: Også som forelder. Jeg vil at barna mine skal bli robuste, men gir jeg dem tillit? Eller kontrollerer jeg mesteparten av dagen deres?



This is a public episode. If you'd like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit hammersengedin.substack.com/subscribe

Podden och tillhörande omslagsbild på den här sidan tillhör Hva hvis det er mulig, da?. Innehållet i podden är skapat av Hva hvis det er mulig, da? och inte av, eller tillsammans med, Poddtoppen.