Japansk livsfilosofi: Wabi-sabi

Hvorfor kan et slitt teppe, en gammel teskål eller et arr på kroppen opplevelses som vakrere på grunn av sporene de bærer? Det er kjernen i wabi-sabi, et japansk begrep som handler om skjønnheten i det ufullkomne og det forgjengelige.

I denne episoden ser vi nærmere på hva wabi-sabi egentlig betyr, både etymologisk, filosofisk og i praksis. Vi tar turen innom Zen-presten Murata Juko og hans brudd med 1400-tallets perfekte, kinesiske te-redskaper, temesteren Sen no Rikyu og hans skjebne, og vi ser på hvordan to enkle kanji-tegn kan romme alt fra patinaen på en gammel kopp til livets siste fase. Og hva i alle dager har alt dette med judo å gjøre?

Dette er andre episode i en serie på seks om japansk livsfilosofi og tankesett som er like relevante i dag som de var for hundrevis av år siden.

I neste episode: kintsugi – kunsten å reparere det knuste med gull.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til podcast@judomania.no. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ