En diskurs og debattinnlegg om Tono - Samtidsmusikkens eksistensielle krise med tilsvar

Sommerens siste sats minner om Mahlers 6. symfoni, den tragiske – hammerslagene slår i siste sats, og det kjennes nesten som et varsel vi ikke helt turte tolke da vi spilte inn.

Episoden ble spilt inn før vår kjære kong Haralds død, så vi minnes ham i ord ved denne anledning. Kong Harald var selv ingen fremmed for kulturlivet, og en tid preget av sorg og verdighet er vel også et fint øyeblikk for å stanse opp og tenke på hvilken rolle musikken – og musikklivet forøvrig – spiller i et samfunn i overgang.

I denne episoden snakker vi lenge om Tono og raljeringen som har pågått i tide og utide om Tonos eksistens og hvem Tono skal romme. Vi forsøker etter beste evne å oppsummere, samt redegjøre for de ståsted som finnes, både andres og egne. Med dette beveger vi oss også inn i en mer musikkpolitisk verden, noe som er både spennende og nødvendig. Spørsmålet om hvem som skal forvaltes, representeres og honoreres av en organisasjon som Tono, er langt fra bare byråkrati. Det handler om hva vi som samfunn mener kunstmusikk og komposisjon skal være verdt, og for hvem.

Vårt leserinnlegg i Ballade (https://www.ballade.no/tag/musikknerdene/) blir utdypet i denne episoden, samt at vi gir noen tanker om svarene vi fikk. Noen oppklarende, noen som bare åpnet for flere spørsmål. Bendik forsøker å være skarp, Haakon er gjennomgående ganske glad, og Jacob holder roen i en vanskelig tid. Som vanlig lander vi ingen endelige svar, men forhåpentligvis noen nyttige spørsmål å ta med seg videre.

God lytting – og fred over kongens minne.