"Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun så at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue." (1. Mos. 16,4)
Sarai følte at hun stod i veien for Guds løfte til Abram om en sønn, siden hun ikke ble gravid (v.2-3; 15,4). Og nå hastet det. Skulle løftet bli oppfylt før Abram ble for gammel, var slavekvinnen Hagar løsningen. Det kostet Sarai mye å oppgi sin rett, men i dette trekantdramaet var det ingen vinnere (v. 5-6).
Hagar hadde ingen fri vilje. Det er godt mulig hun hadde hørt om løftes-sønnen og visste hvor kjærkommen han var. Men i takt med at barnet i magen vokste, vokste også forakten for Sarai. Det var menneskelige følelser som kan forstås og forklares, men likevel ingen holdbar situasjon.
Bibelen forteller at det kan være vanskelig for en undertrykt å håndtere en maktposisjon på en klok måte. Og det samme for en som plutselig får stor rikdom i hendene (Ord. 30,21-23, Luk. 15,12-13). Det trengs et møte med Gud og indre legedom først. Hagar trengte det, og hun skulle få oppleve begge deler!
Også vi kan ha sår og vanskelige følelser fordi noen har gjort noe vondt mot oss, tråkka på grensene våre eller ikke respektert oss. Løsningen er aldri å la det gå ut over andre. Vi trenger hjelp. Gode mennesker kan hjelpe oss gjennom rydde-prosessen, og Gud kan lege de dypeste sår! La oss søke til Ham og til den hjelpa som finns!
Ja, måtte disse ordene minne oss på det, om at uansett hva vondt vi har opplevd, så er ikke løsningen å la det gå ut over andre. La oss ta det med til Gud og til gode mennesker som kan hjelpe, slik at dette kan bli forvandlet, og slik at det kan bli til noe godt.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
