Det er stor forskjell på å bli møtt med ett vennlig blikk og det å møte et blikk fullt av forakt eller avsky.
I dagens bibelteks møter vi en dame som får erfare begge deler.
I Lukes 7. 36-50 står det:
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Jesus er i et middagsbesøk litt utenom det vanlige.
Det er jo ikke alltid middagsselskap går som planlagt.
Ting skjer..
Det fikk fariseere Simon erfare når Jesus var på besøk.
Har noen ganger lurt på hvor stri den strømmen av tårer må ha vært, når de blir brukt til å vaske Jesu føtter.
Simon tenker i alle fall sitt om det som skjer, og Jesus bryter inn i tankerekken hans og stiller etter vert spørsmålet:
"Ser du denne kvinnen?"
Var ikke det ett litt merkelig spørsmål?
Det var vel umulig å ikke se denne kvinnen som hadde tråkket over rimelig mange grenser for akseptabel oppførsel.
Samtidig er det tydelig at Jesus så noe langt mer viktig og verdifult, enn det Simon så..
Simons blikk var nok fylt med avsky og forakt.
Jesu blikk var fylt av kjærlighet og tilgivelse.
Simon så på det ytre, mens Jesus ser til hjerte.
Hvilket blikk møter vi mennesker rundt oss med?
Har du fått møte det blikket? Og har det fått prege måten vi ser på menneskene rundt oss?
Hva tenker du?
